“ Det viktigste er stadions (og Fugleset-tomta) muligheter for å løfte Hamar sentrum. CC som eies av Knut Hage flyttes til Hamar stadion. CC har en omsetning i dag på 500 millioner og flytter ca 500 meter nærmere sentrum enn i dag. Alternativet er å utvikle CC der det ligger nå, eller enda lengre vekk fra sentrum.I tillegg etableres mer enn 1.500 parkeringsplasser under bakken”

Ok så mr. Busterud mener at hvis man lager et stort kjøpesenter som vil bli nærmere sentrum vil det også være godt for sentrum? men da lurer jeg litt på hvor butikkene i sentrum vil bli av ? Kanskje de flytter til kjøpesentert på Hamar stadion.

Men gjort er gjort spist er spist. Jeg tror desverre at Hamar sentrum har sett sine siste dager, så jeg anbefaler alle å ta turen til sentrum mens det ennå er liv der.

PS. Det er åpent til 24.00 i dag.

Kenneth.

Utsikten til Hamar blir vel noe som dette.

Siden sist så har det ikke skjedd så fryktelig mye, jeg har hatt en lite forhold, jobbet ræva av meg og flyttet (var noe alikevel det )

Tja, jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive egentlig har ikke noe spennende på hjerte.  Men jeg har lyst på ferie og sol snart. Har ferie i uke 26 altså neste uke, så satser på sol og lett kledde damer da

Skal lage detta kort så får jeg heller komme tilbake med noe saftig litt senere, så skal jeg prøve å blogge litt oftere. take care

Kenneth.

Vet ikke helt hva vi skal starte med, mye har skjedd siden sist, men jeg skal ikke lage noen personlig blogg denne gangen, vi tar heller det mer på utsiden.

Jeg er sportsintressert som mange andre og i disse dager skjer det jo mye spennende ihvertfall på hockey siden. Storhamar som er laget i mitt hjerte slo jo ut tannløse overbetalte Siddisere. Neste steg blir laget fra min fødeby Sarpsborg. Personlig tror jeg storhamar har store sjanser til å komme videre, dem er i en sluttspills form som ligner fjoråret og det ligger litt i vegga på hamar at det skal bli finale i år også, men det blir hardt, sparta er et godt hockeylag. !

Ellers så har jeg og min gode venn Simen bestemt oss for å sykle birkebeiner i 2010, Simen har blitt hekta på spinning og vill dermed tro at det vil være nok til å slå en rutinert kar som meg. Personlig så skal jeg starte å sykel så fort snøen blir borte. Også har vi laget et veddemål i årets TDF (som hvert år) jeg har ennå til gode å vinne, Simen har i år satt sine penger på Lance “king” Armstong, men jeg mener at Andy Schelck vill finne god formen og vinne hele greia, så får vi se hvordan det går, personlig tror jeg Lance er over the hill, men hvem vet kanskje han har funnet et nytt prestasjonsfremmende middel

Ellers så kan jeg nevne at jeg skal flytte, nærmere sagt til byen. Selv om min mor er skeptisk så tar jeg nå med meg madrassen og toastjernet for å finne mitt eget lille sted. Kan ikke si noe annet at jeg gleder meg stort til dette.  

Nei detta var nok for denne gangen, skal prøve å skrive litt oftere.

Zachariassen.

Bortskjemt ex, fikk som hun ville,
livet er for langt til å stresse.
Snart skal hun ut å trille,
Rundt neste hjørnet kan det være en prinsesse.

Takknemmelig vil han alltid være,
Håper hun er glad og fornøyd.
For alt det ekstraordinære.
få bare håpe hun ikke vært for skjeløyd.

Zachariassen

Bedre å legge lista veldig lavt, da kan ukjente heller få en fin overraskelse.

Bytt til et realistisk foto nå !! dritt lei av å se folk som er noe annet enn det dem er

KoS Zachariassen.

Å mitt første innlegg vil jeg bruke på å oppsummere 2008, for det har hvert et år som rett å slett har gjort at jeg har fått mitt liv tilbake. Men for å forstå så må vi gå litt tilbake.

for å lage en lang histore veldig kort, så ble jeg etter flere år med usikkerhet rundt min egen helse, påvist GAD eller Generalisert Angstlidelse som det så pent heter på norsk, å dette vil si i bunn og grunn at du har angst for mye rart, og angst kan gi deg kropslige symptomer og for min del så var jeg så si kronisk svimmel. Å svimmelheten var det som knakk meg helt, tankene er greie nok, men når svimmelheten blir påvirket av tankene da blir det helt jævlig.  Uansett, jeg hadde ingen tro på at det var noe pyskisk galt med meg på det tidspunktet, men gikk med på å gå til kommunens psykriatiske team. Her fikk jeg en utrolig oppfølgning og hadde ei fast dame som jeg var hos 2-3 ganger i uken. Det første jeg og denne fantastiske damen gjorde var at vi bestemte oss for å skifte lege, å her startet en fantastisk snu opperasjon.

Denne nye legen klarte noe som den gamle ikke hadde evnen til, å ta meg seriøst ! Etter noen legebesøk så mente han jeg var psykisk syk, men det trodde jeg ikke, så vi lagde en avtale om at jeg fikk bestemme ting jeg ville sjekke ut, men hvis de prøvene var positive så skulle jeg starte på Anti-Deprissiva og det var en grei deal for meg. Prøvene viste ingen ting og jeg holdt min del av avtalen.

Så jeg startet med disse pillene høsten 07, og etter en mnd så merket jeg at det hadde en positiv virkning, men jeg måtte starte helt på scartch, man må virkelig jobbe med seg selv og for min del som hadde så mye angst innabors. Det var som å lære seg å gå egentlig. men jeg klarte å overvinne den ene angsten etter den andre sakte men sikkert. Og når 2008 startet så bestemte jeg meg for å starte å røre på flesket, etter 2 år med så si bare sofa/senge ligging, så startet jeg med å bare gå små små turer, formen sånn fysiskt sett var kanskje på et bunnnivå som ikke ligner eller den ligna grisen. Uansett når våren kom, så startet jeg med å sykle, sykkel er en idrett som jeg elsker og det var en utrolig følse å kunne starte å sykle igjen, fordi jeg hadde angst for å trene, noe som jeg har elsket hele mitt liv (vet noen kan være litt uenig i dette utsangtet men). Uansett, sommern gikk og jeg fikk en kjempe mulighet, jeg ble forspurt om jobb på et eldresenter, jeg følte jeg hadde kommet langt på vei og tok sjansen. Dette gikk greit og ting gikk ok. Men så ble det slutt mellom meg og kjærsten som jeg hadde vært sammen med i 4 og halvt år, skal ikke skrive så mye om dette, men det var bare et tidspørsmål. Uansett så vil jeg takke Hanne for all hjelpen og støtten, en bedre kjærste kunne jeg ikke bedt om. Men fra der så gikk det egentlig bare bedre og bedre, vintern kom sakte men sikkert, jeg fikk jobbe mer på gamle hjemmet og i midten av desember sluttet jeg med pillene mine. Idag er jeg meg selv igjen, jeg er i bedre form på lenge og jeg er veldig fornøyd. Kunne skirvet ennå mer detajert osv, men det gidder jeg ikke.

Til slutt vil jeg bare takk noen spesielle mennsker.

Hanne Lise

Legen min

Hamar Kommune Psykriatiske Helse team (T + C)

Mamma og pappa

birkern, kozlov, simen og lars (som virkelig har vært gode venner hele tiden)

Takk så mye

Zachi.